Det er lett å bli betatt av det Singapore har å by på. Det er rent og ryddig i gatene. Dørene trenger ikke låses og bilene kan stå med nøklene i. Ingen stjeler dem. Det er trygt for damer å gå alene ute på byen i sene kveldstimer og kriminaliteten er nesten fraværende. Les mer
En sauebonde gikk i fjellet og sanket sauene sine da en mann i Land Rover parkerte i en smal veistump like ved ham. I det han lot sidevinduet gli sakte ned ropte han til bonden og spurte om han kun få en sau av ham hvis han med ett forsøk klarte å finne ut hvor mange sauer han har.
«Alle har en kamp-plan, inntil de får seg en på trynet», sa bokseren Mike Tyson i sin tid. Det har han mye rett i. For etter en trøkk-16 er det vanskelig å holde hodet kaldt. Det gjelder naturligvis ikke bare i bokseringen.
Det finnes eksempler på næringslivsledere som har klare planer for medgangen. De vet hvordan selskapet skal vokse og øke i verdi. Men de har ingen planer for det uventede og liten kunnskap om hvordan de skal håndtere situasjonen etter skaden. Eller for den saks skyld, hvordan de selv håndterer media 10 minutter etter en katastrofe.
Det kan være lett å være leder i medgang. Det er langt mer krevende når organisasjonen møter motgang.
De vanskelige dagene
Dessverre er det alt for mange som ikke legger planer for de vanskelige dagene. Og det er enda færre som trener på slike situasjoner. Man vet ikke hvordan en skal håndtere ulykker og katastrofer. Og heldigvis kommer de sjelden. Men når de kommer, så slår de kraftig. Og jeg kan nevne mange eksempler på ledere som ikke taklet presset. Fordi de ikke har forberedt seg og trent på å håndtere det verste.
For en tid siden fikk jeg i oppdrag å faselitere arbeidet med å utvikle en kommunikasjonsstrategi for et nytt selskap. «Det viktigste er krisekommunikasjon», sa direktøren. Han visste hva det handlet om.
Litt senere fikk en annen tilbud om det samme. Han takket nei på grunn av dårlig tid. Han er ikke leder for den organisasjonen lengre.
Plan og trening
70 prosent av alle endringsprosjekter mislykkes. Hovedgrunnen er dårlig kommunikasjon eller mangel på kommunikasjonsplaner. Det er likevel 95 prosent sjanse for å lykkes. Men bare ved å følge beste praksis. Mens de norske langrennsløperne trener for å vinne, er det alt for mange næringslivsledere som prøver seg som kommunikatører uten en plan og uten trening.
For noen år siden var jeg så heldig å delta på et arrangement i Berlin der jeg fikk høre den eneste nålevende guru innen endringskommunikasjon. Leandro Herrero heter han. Spansk opprinnelse, men han bor visstnok i London.
Han snakket alt for fort til at jeg kunne få med meg alt han hadde på hjertet. For det var ikke lite.
Men jeg var sammen med en som kunne engelsk mye bedre enn jeg. Og de sitatene han leverte videre til meg, var alene verd hele turen.
Ett av Herreros teser er fritt oversatt følgende: Det du anerkjenner og synliggjør i ditt nærmiljø, det ser du igjen i deres atferd. Dersom du har forstått og praktiserer dette, har du en verdi som kan likestilles med doktorgrad i psykologi.
Dersom du fokuserer på det negative hos dine barna eller dine medarbeidere, er det den negative atferden du vil se mer av. Fokuserer du derimot på det positive og forsterker det, er det den positive atferd som vil vokse å gro rundt deg.
Ingen får til en endring uten selv å endre atferd.
En sogneprest kom fra et middels stort til et lite prestegjeld der det ikke skjedde mange kirkelige handlinger utenom ordinære gudstjenester. Det vakte derfor oppsikt da han fortalte at han i sitt forrige kall hadde begravelse hver 14. dag, og den rutinen hadde han tenkt å videreføre i sit nye embete.
Man kan lure på hvordan han hadde tenkt å få det til. Skulle han engasjere Heimevernet med våpen, eller skulle han legg ut rottegift? Ikke vet jeg.
Men det finnes mange eksempler på nye sjefer som innfører gamle rutiner fra forrige jobb før de har sjekket ut hvordan de gamle egentlig fungerer. Mange har opplevd å kjøre bedriften i senk på den måten.
Jeg har sans for den lederen som sa følgende til sine medarbeidere første dag på jobb. – Jeg skal selvfølgelig ta ansvar og lede denne bedriften, men jeg vil ikke gjøre det alene.
Han visste at han var avhengig av sine medarbeidere og deres tilbakemeldinger. Han visste at medarbeidere var den største gaven en leder kunne få.
Når man har bruk for en journalist er det ikke selvsagt at du treffer en som tenner på ideen din. I alle fall hvis du ønsker å få på en positiv sak. Det var derfor min kollega anbefalte en journalist som var både dyktig og positiv. Les mer
Går det an å rette opp en tabbe som fører til at et foreldrepar mister barnet sitt? Legen som hadde ansvaret den aktuelle dagen fikk i alle fall en overraskende telefon året etter.
Fram til nå hadde medarbeiderne i en norsk forretningskjede slått inn pølse og brød i kassa mens de spurte om de skulle ha garnityr. Var svaret ja, fikk kunden et påslag. Hvis ikke betalte de bare for pølse og brød. Sånn hadde det alltid vært.
Det sies at hvert fjerde barn som blir født er en kineser. Derfor advares det må å få flere barn enn tre. Ikke på grunn av rasediskriminering, men mer av hensyn til valuta og språkproblemer.
Les mer
Preben Colstrup
Preben Colstrup
Preben Colstrup
Preben Colstrup